Problemet var bare det at Sherlock Holmes var opptatt med en annen sak, og Dr. Watson oppholdt seg på andre siden av landet, så det tok over et døgn før de klarte å komme til Rennesøy.

Vel framme gikk de i gang med de innledende undersøkelsene. Det første de la merke til var at gårdsrommet var belagt med sand og grus, noe som gjorde det mulig å finne gode fotavtrykk.

De oppdaget til sin store forskrekkelse at hoveddøren hadde en låsemekanisme de tidligere ikke hadde gjort seg kjent med, men fant fort ut at døren ikke var låst.

De valgte likevel å ta flere fingeravtrykk for å sjekke dette ut med beboerne sine fingeravtrykk.

Vel innenfor døren ble de stående på matten for å se etter fotavtrykk, men oppdaget til sin forskrekkelse at det ikke var noen avtrykk på det vakre flislagte gulvet i hallen.

Dr. Watsen funderte lenge på hva dette kunne bero på, mens Sherlock Holms gikk rett på sak og åpnet døren til venstre for å finne ut hva som befant seg her. Det viste seg at dette var et vaskerom, men etter en grundig gjennomgang fant han ingen avtrykk eller noe annet av interesse. Han gikk derfor videre til neste rom som var badet. Her fant han en god del interessante funn som klart beviste at vedkommende hadde vært her inne.

I mellomtiden hadde Dr. Watsen kommet fram til at den sannsynlige årsaken til at det ikke var noen fotavtrykk i hallen var at vedkommende hadde tørket skoene på matten. Hun løftet derfor opp matten og fant til sin store overraskelse en liten lapp med et tall på. Som den systematikeren hun er, merket hun lappen med "Bevis-1", og gikk inn til Sherlock Holmes som akkurat hadde funnet en annen lapp med et tall på, "Bevis-2".

Videre undersøkelser ga ikke noen mer funn i underetasjen, så de bestemte seg for å gå opp i de øvre gemakker.

Det første de la merke til da de kom opp var den vakre utsikten, men også det uvanlige juletreet. Hjemme i Baker Street hadde de i alle år hatt et tradisjonelt juletre med levende stearinlys, men her var det store mengder med små stjerner overalt på treet. VAKKERT.

Dr. Watsen konkluderte fort, basert på dette vakre synet og alle pakkene som lå under treet, at vedkommende innbruddstyv ikke hadde tatt noe fra Lundetunet 20, men heller lagt igjen en pakke blandt de allerede eksisterende pakkene. Å finne denne eventuell pakken var ikke enkelt uten å åpne alle pakkene, og det ville de jo ikke. Tenk å ødelegge hele julekvelden for alle som skulle komme her på julaften.

Dr. Watsen fikk plutselig en idé om at de tallene som stod på bevisene kunne gi et hint, og at de kunne være en kode for å åpne den neste siden.

Sjekk ut dette og se om de kom videre i undersøkelsen.

LYKKE TIL!!!